Seterkultur

Setra har en sentral plass i det norske landbrukets kulturhistorie. Seterbruken i Norge har tidligere vært svært omfattende, og dette har skapt et særegent landskap med store biologiske og kulturelle verdier. For 100 år siden var det seterdrift i alle landets fylker. I dag er det melkeproduksjon på bare rundt 900 setre.

Bortfallet av seterdrift har skjedd i takt med nedleggelse av gårder generelt sett, men skyldes også at en del bønder med tilgang til seter ikke finner det hensiktsmessig å drive med setring. Det har foregått en overgang fra produksjon til rekreasjon i seterområdene, noe som har medført til dels store endringer, spesielt med hensyn til vegetasjon, veinett og bygningsmiljøer.

 Århundrer med seterdrift har formet landskapet, og har gitt større artsmangfold og variasjon av naturtyper. Men seterdrift har også andre viktige verdier knyttet til seg – som matproduksjon basert på bærekraftig bruk av utmarksbeiteressurser, vår kulturarv, identitetsbygging, matopplevelser og reiseopplevelser.

Historie

Seterdriften hadde sin storhetstid rundt 1850. De dyrkbare arealene rundt gården var til åkerbruk og vinterfôr, og når sommeren kom ble dyrene ført opp på fjellet til setra. Der ble de værende til høsten kom. Med lite dyrkbar jord, men rikelige beiter i fjellet, er det lett å forstå at setrene har vært avgjørende for fjellandbruket helt fram til vår tid.

Etter 1850 startet industrialiseringen av Norge og landbruket. Effekten av traktor, kunstgjødsel og nye redskap var størst hos de store og lettdrevne gårdsbrukene. Mange små bruk ble lagt ned, og med dem forsvant mye av seterdriften.

Vi står nå i et grønt skifte, hvor også landbruket må ta sin del av ansvaret. Fjellbygdene er omkranset av enorme fôrverdier, og om det grønne skiftet skal ha et reelt innhold så må vi bruke mer av egne areal, og la husdyra høste der vi ikke kan høste selv. Mulighetene for å bruke ny teknologi på setra er til stede, både det som allerede finnes i dag og det som kommer i framtiden. Hjelpemidler som solceller kan gi mulighet for bærekraftig strøm til melkerobot og melketank, og hva med droner for å kunne følge med på hvor dyrene er?

Utviklingen videre kan også tenkes å ta nye og hittil ukjente retninger. Økt fokus på matkvalitet og endringer i verdens matvaresituasjon føre til ny verdsetting av beiteressursene i utmarka. Endringer i eiendomspolitikken med større anledning til fradeling og salg av seteranlegg kan gi økt omsetning av slike anlegg, med påfølgende bruksendring. Endringer i bruk kan legge press på gamle landskapsverdier, men åpner samtidig for nye næringsveier og inntekter.

Digital seterveileder

Endringer i vilkår og regimer som berører seterdrifta skjer mer eller mindre kontinuerlig. Selv for den mest erfarne seterbruker er det ikke alltid like lett å holde seg oppdatert på lovverk og virkemidler som berører seterdrift. Norsk seterkultur overtok i 2010 drifting av en digital seterveilder fra Oppdal kommune. Siden den gang er både plattform og innhold utdatert, og forvaltnings regimer endret mange ganger.

Derfor har Norsk seterkultur leid inn Rådhuset Vingelen til å utføre en fullstendig gjennomgang og oppdatering på nye nettsider på Seterrettleiar.no. Her finner du blant annet informasjon om vilkår for tradisjonell seterdrift, linker til regler for foredling og besøksseter og oppstart av seterdrift. Du finner fakta, og blir loset videre til utfyllende informasjon via linker. Det er viktig at linker er aktive og innholdet er oppdatert. Dersom du møter på utdatert informasjon, vennligst gi tilbakemelding til seter@seterkltur.no

Opplevelser

Synet av frittgående og fornøyde dyr på setra oppleves godt for mange, Stadig flere vil på stølsbesøk. De vil treffe seterfolk og høre historier, og på den måten er setra en god plass for formidling av tradisjoner og kunnskap.

Dra til seters! | Stølsferie i Norge (visitnorway.no)

Stølsruta - Historisk vandrerute - Valdres

 

Det finnes flere typer setre i Norge, blant annet;  

  1. Produksjonsseter, hvor hele eller deler av buskapen flyttes til setra, der hovedformålet er melkeproduksjon. Melka hentes i tankbil og transporteres til nærmeste meiere.

  2. Foredlingsseter, hvor melken videreforedles på setra til ulike produkter som ost, smør og fløte.

  3. Besøksseter, som ofte har noen få dyr som produserer melk og de videreforedler all melken selv. Seterproduktene tilbys besøkende gjennom servering og salg.

  4. Museumsseter, der de ivaretar kulturarven gjennom byggeskikk, kulturformidling og seterprodukter.