Foto; T.Christiansen
Fjellandbruket og klima
Landbrukets inngikk en klimaavtale med regjeringen 21. juni 2019. Jordbruket er en av de første næringene i Norge som inngår en slik avtale. Det er satt et mål om at utslippene skal reduseres med 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter for perioden 2021-2030.
Det er klart for mange at klimaet er i endring, spesielt i nordområdene, og det påvirker fjellandbruket. Det gjelder innmark i fjellbygder og setergrender, men også utmarksbeiter og skog. Vekstsesongen blir lengre, og vi får en høyere gjennomsnittstemperatur. Vi vil oppleve mer flom, tørke og andre typer ekstremvær. Klimaendringene gir fjellandbruket både utfordringer og muligheter.
Landbrukets klimaplan er sentral i arbeidet som nå gjøres i Norge for et mer klimavennlig fjelllandbruk. Landbrukets klimaplan viser hvordan et samlet jordbruk gjennom åtte satsingsområder skal nå målet om kutte klimagassutslipp og øke opptaket av karbon i jord fra 2021 til 2030.
Klima og landbruk - Klimasmart landbruk
Beite, biologisk mangfold og karbon
I fjellområder med mindre beiting og bruk av utmark, gror det nå igjen. Høyere temperaturer, lengre vekstsesong og mer regn gir bedre tilvekst. Skoggrensa går høyere til fjells enn hva den gjorde for noen år tilbake. Busker og trær ta opp karbondioksid når de vokser, men det betyr lite i den lågvokste fjellskogen.
I et bærekraftperspektiv bidrar fjellbeitene i Norge med ulike ressurser. Den mest åpenbare er at husdyra høster direkte av beitearealet og fôrressursene. Utover dette kan fjellbeitene også bidra med miljømessig bærekraft på to viktige måter: gjennom biologisk mangfold og gjennom klima, nærmere bestemt karbonlagring og den såkalte albedo-effekten til åpne areal. Århundrer med seterdrift har formet landskapet, og gitt større artsmangfold og variasjon av naturtyper. Grunnlaget er til stede for bærekraftig utnyttelse av naturressursene – den grovfôrbaserte husdyrproduksjonen i fjellet er en viktig del av løsningen.
Forskning gjort av Soil Association Exchange (SAE) i England viser at jorda på gårdsbruk med både husdyr og åkervekster binder omtrent en tredel mer karbon i jorda, enn gårder med bare åkervekster. Det kan man takke husdyrgjødsla for. Gjødsel brytes ned og blir til organisk materiale, som igjen øker jordas innhold av organisk karbon.
Beiting stimulerer veksten av gras og andre planter. Når plantene vokser binder de karbon fra atmosfæren gjennom fotosyntesen, og når de dør brytes plantene ned og en del av dette karbonet bli lagret som organisk materiale i jorda.
Selvforsyning og matsikkerhet
Nasjonal selvforsyning av mat er et viktig tema som har blitt enda mer aktuelt gitt usikkerhet knyttet til krigen i Ukraina. Ufred og klimaendringer skaper global usikkerhet og sult, og det hviler et ansvar på oss som nasjon å utnytte det potensialet vi har for å øke produksjonen av matvarer basert på lokale ressurser. Matproduksjonen i fjellregionen gir allerede et betydelig bidrag til nasjonal selvforsyning, og fjellandbruket kan bidra enda mer fremover gitt at det stimuleres til dette.
Reiseliv, landbruk og lokale ressurser
Reiseliv har historisk sett vært en sentral næring i fjellet, og de siste årene har man opplevd en stor økning i antall turister og hytter. Beitebrukere i turistområder opplever at beiteområdene de har brukt tidligere er blitt vanskelige å benytte, og at de gamle beiterettene som driften har vært avhengig av i praksis ikke er brukbare lenger. Det kan oppstå konflikter når både fjellbønder og turister/ hytteeiere ønsker å ta i bruk utmarka i fjellet.
Fjellandbruket produserer viktige fellesgoder for samfunnet utover matsikkerhet og biologisk mangfold. Det gir oss bosetting i hele landet, et kulturlandskap formet av utmarksbeiting og setring, og grunnlag for næringsliv i fjellkommunene. Uten et livskraftig fjellandbruk faller en sentral del av næringsgrunnlaget bort, og dermed også bosettingsgrunnlaget. Samtidig kan et godt samarbeid gi et større lokalmarked med muligheter for salg av gårdsmat og andre tjenester fjellbonden kan tilby, som snømåking, varelevering, tilsyn, etc.
Det blir en jobb framover å finne hvordan vi kan utvikle fjellandbruket slik at utslippene av klimagasser minimeres og opptakene maksimeres, samtidig som den bærekraftige ressursutnyttelsen styrkes til fordel for miljøet og fjellbøndenes økonomi.
Lenke til andre sider
Fjellandbruk og klima - Nibio
Klima | Norsk Landbruksrådgiving (nlr.no)
Tilskuddsordninger
Bionova - tilskudd til bioøkonomi og klimatiltak | Innovasjon Norge